Hjem‎ > ‎

Bakgrunn for prosjektet

ROR: Romsdal Regionråd (ROR) består av ordfører- og rådmannskollegiet i Romsdal, med kommunene Aukra, Eide, Fræna, Nesset, Midsund, Molde, Rauma og Vestnes. Romsdal Regionråd er en interesseorganisasjon for de deltagende kommunene og regionen på alle områder og alle plan, og er et organ for løsning av felles spørsmål og oppgaver.  Det er ulike fagnettverk mellom ROR -kommunene, aktuelt her er Samhandlingsnettverket bestående av representanter fra alle kommunene og Molde sykehus.
Lindring på tvers: Med bakgrunn i gode erfaringer og resultater, ble prosjektet ”Lindring på tvers” presentert i Samhandlingsnettverket desember 2013 av prosjektledelsen ved kreftkoordinator i Eide kommune, Lillian Karlsen, og overlege Bardo Driller ved palliativt team ved Molde sykehus. ”Lindring på tvers” var et treårig samarbeidsprosjekt (2011-2013) mellom Fræna kommune, Eide kommune og Palliativt team ved Molde sykehus, hvor implementering av tiltaksplan for døende har bidratt til å sikre forutsigbarhet og trygghet for pasient, pårørende og helsepersonell som arbeider nært pasienter i siste fase av livet. Bruken av tiltaksplanen Liverpool Care Pathway er i stor grad implementert i den daglige driften uten at det trengs ekstra driftsmidler.
Prosjektledelsen så ytterligere tiltak som må til for å optimalisere det palliative tjenestetilbudet, og inviterte med dette de andre ROR -kommuner inn i prosjektet ”Sammen for lindring”.


Sentrale førende dokumenter som gir relevans for prosjektet er:

 

- Stortingsmelding nr. 29: Morgendagens omsorg. Omsorg og død er et av tre hovedtema meldingen peker ut som noen av omsorgstjenestenes viktigste utfordringer og muligheter. En vridning av innsatsen i tjenestene til kommunene, vil kreve at spesialisthelsetjenesten støtter og veileder kommunene. For å nå frem med faglig omstilling og bredere kompetanse innen lindrende behandling, peker Stortingsmeldingen at ”Det er avgjørende å etablere kontaktflater og en systematikk for kompetanseutvikling, oppgaveløsning og tverrfaglig samarbeid mellom kommunene og spesialisthelsetjenestene.”

 

- Stortingsmelding nr. 47 Samhandlingsreformen gir føringer om vesentlige endringer av

helsetjenesten med bl.a. ny fremtidig kommunerolle som krever kompetansebygging. Reformen retter satsingen mot samhandling for å bedre kvalitet og ressursutnyttelse til det beste for pasient og pårørende. For palliative pasienter finnes det i dag få systemer som er rettet mot helheten i de ulike tjenester. Samhandling mellom nivåer er derfor fortsatt en stor utfordring for helse og omsorgstjenesten.

- Nasjonal kreftstrategi 2013-2017; Sammen- mot kreft.  Strategien påpeker bl.a. at kommunale helse og omsorgstjenestene må ta hånd om flere og sykere kreftpasienter enn tidligere, samt at en større del av omsorgen i livets sluttfase vil foregå i pasientens hjem eller ved institusjoner i kommunehelsetjenesten. Disse forholdene stiller store krav til organisering, samhandling og personalets kompetanse:

”Pasienter som har uhelbredelig kreft kan leve mye lenger i dag enn for bare få år siden. Kort liggetid og stadig mer poliklinisk behandling i spesialisthelsetjenesten gjør at de kommunale helse- og omsorgstjenestene tar hånd om flere og sykere kreftpasienter enn tidligere. En større del av omsorgen i livets siste fase vil foregå i pasientens hjem eller ved tilrettelagte enheter/institusjoner i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Ulike studier viser at flertallet av døende pasienter ønsker å dø hjemme. Likevel er Norge er av de land i verden hvor færrest dør i eget hjem. Lindrende behandling av pasienter med uhelbredelig kreft bør så langt som mulig skje i og nær hjemmet, gjennom et tett samarbeid mellom fastlege, den kommunale hjemmesykepleien og lokalsykehus. Fastlegen bør også koordinere deler av det palliative forløpet til kreftpasienter sammen med omsorgstjenesten, eventuelt kreftkoordinator i kommunene der dette er etablert, og involvere det palliative team på lokalsykehuset ved behov. En utfordring og forutsetning for gode pasientforløp og større ansvar til kommunen og fastlege, er et godt samarbeid mellom fastlegene og sykehusene.”

Den nasjonale kreftstrategien påpeker at både profesjonelle, pårørende og andre frivillige omsorgsytere deltar i omsorgsarbeidet ved livets slutt. Frivillig besøkstjeneste og sorg- og samtalegrupper kan være av avgjørende betydning for både pasienter og pårørende. Som del av en nasjonal frivillighetsstrategi som skal utarbeides som oppfølging av stortingsmeldingen om Morgendagens omsorg, skal det utvikles en systematikk for rekruttering og oppfølging av frivillige, blant annet gjennom nettverks- og nærmiljøarbeid. En viktig oppgave vil være oppfølging, støtte og veiledning til frivillige omsorgsytere på dette området. ”Å legge til rette for at frivillige og likemenn kan delta i Kreftomsorgen” er et eget delmål i strategien Sammen- mot kreft.

-  Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for palliasjon i kreftomsorgen. Her påpekes bl.a. at individuell plan er et viktig hjelpemiddel for å skape best mulig samhandling og kontinuitet. Utformingen og omfanget av individuell palliativ plan tilpasses den palliative pasient sin spesielle situasjon med stadig endring i tilstand og vekslende behov for oppfølging. Hovedmålet for planen må vær at den bidrar til helhetlig og forutsigbar tjeneste med tydelig oppgavefordeling og avtaler om tilgjengelighet og oppfølging.


Tilskuddsordningen kompetansehevende tiltak for lindrende behandling og omsorg ved livet slutt:

Prosjektet finansieres hovedsakelig med midler fra tilskuddsordningen Kompetansehevende tiltak for lindrende behandling og omsorg ved livets slutt, over Statsbudsjettets Kap. 761, post 67. http://www.helsedirektoratet.no/helse-og-omsorgstjenester/omsorgstjenester/lindrende-behandling/Sider/default.aspx



 

Undersider (1): Nyheter
ĉ
Lillian Karlsen,
23. okt. 2014, 09:15
Comments